 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Hadelending, Mjøsby og Lesernes ringblad (torsdag 14. januar 2010). Les mer om roperten… Sjukefraværet - en debatt til besværDels fordi temaet er vanskelig, men ikke minst fordi mange av de som dro i gang denne debatten valgte å ha et svært så avslappet forhold til fakta i saken. Så har heldigvis mange gode, kloke og informerte stemmer og penner gått inn i debatten de siste dagene. En av dem er Geirmund Jor, Geirmund.Jor@fagforbundet.no, som skriver dette på et blogginnlegg på sv-debatt: “Det er riktig at det er høyt sjukefravær i kommesektoren, men det er også der først og fremst langtidsfravær. Korttidsfraværet er på omtrent 1,7 prosent i følge SSB. Det er heller ikke riktig at sykefraværet øker kraftig. I annet kvartal i år var sykefraværet 7,1%. For ni år siden, i 2000, var sykefraværet også på 7,1%. Det har rett og slett ikke vært noen økning i denne perioden i det hele tatt. I mellomtiden har sykefraværet svingt – fra toppen på 8, 5 % i 2003, ned til 6,3% i 2005. I virkeligheten har sykefraværet i Norge vært forbausende stabilt siden alle fikk rett til full lønn under sykdom i 1978. Før det var det bare funksjonærer og folk i ledende stilinger som hadde dette godet. Sammenliknet med våre naboland skiller vi oss ikke spesielt ut. Samlet utgjør utgifter til sykdom, uførhet og arbeidsløshet mellom 5 og 6 % av nasjonalproduktet for de nordiske landene. Vi vet at jo flere som kommer i jobb, jo mer øker sykefraværet. Kutt i velferdsordningene vil presse noen som i dag jobber, ut av arbeidsmarkedet. Det taper alle på. Det er ikke korttidsfraværet som er problemet, det er langtidsfravær, som ofte kan gå over i uførepensjon og varig utstøting. I dag står 400 000 personer utenfor i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet SSB har vist at over 80 prosent av fraværet er langtidsfravær. Derfor er det er det meningsløst og et bomskudd å diskutere karensdager og lønnsreduksjon. " | ||
Stortingsrepresentant for SV, Oppland
Kommentarer
En annen god og innsiktsfull debattant er Dag Westrin, også her klippet fra sv-debatt:
“Vi bør absolutt å komme opp av skyttergravene. MEN det er ikke riktig at sykefraværet generelt øker eksplosivt. Sykefraværet går ned i NHOs medlemsbedrifter (i hvert fall om deres statistikk er rett).
SINTEFs evaluering viser at IA-avtalen virker og særlig de tre siste årene har fraværet i IA-bedrifter gått ned. Det er særlig i kommunal sektor at fraværet øker.
I statlig sektor svinger fraværet rundt 6%. Det samme gjelder for fylkeskommunal sektor. Det som kjennetegner flere av virksomhetene med høyt fravær er høy grad av bruk av deltid, mange midlertidig ansatte og dårlig samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse. Når en ser på disse faktorene tyder mye på at en viss grad av stabilitet, flere fast ansatte og mer heltid er deler av løsningen. Å være synlig både av ledere og kolleger er nærværsfremmende – eller som personalansvarlig på Hennig-olsens isfabrikk sa. Det er egentlig ikke så mye hokus-pokus å få fraværet ned, men nærvær, samarbeid og oppfølging er tre viktige faktorer”
En tredje er Liv Hauknes:
“Slik diskusjonen har vært ført hittil har den etter min mening vært lite konstruktiv. Høyresida argumenterer for kutt i sykelønnsordninga som den mest effektive medisin for å få ned sykefraværet, venstresida og fagbevegelsen argumenterer på sin side med at sykefraværet ikke har steget nevneverdig, og det er et stadig mer brutalisert arbeidsliv som er årsak til større fravær, og det løses ikke med å ta fra opparbeidede rettigheter fra arbeidsfolk.
Jeg mener også vi må verne om sykelønnsordninga, og imøtegå høyresida sine argumenter. Rett til lønn under sykdom er et gode vi skal kjempe for å beholde, men sykmelding i seg selv er ikke et utbetinget gode. Vi må også ta inn over oss at en av de største utstøtingsmekanismer fra arbeidslivet er nettopp sykmelding. Allerede fra første fraværsdag øker risikoen for at den sykmeldte ikke kommer tilbake til sin arbeidsplass, og denne øker jo lengre fraværet trekker ut i tid. I mange tilfeller er ikke sykmelding en løsning på problemet, men kan tvert i mot bidra til å foresterke det. For mange fastleger representerer dette et dilemma når de sykmelder sine pasienter samtidig som de vet at det kan være starten på en varig utestenging fra arbeidslivet.
Partssamarbeidet i arbeidslivet har av mange vært framholdt som vår styrke i Norge, og samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som ble inngått i 2001 var et barn av dette arbeidet. Denne avtalen forplikter partene til å sette fokus på arbeidsmiljøet, sørge for gode rutiner for oppfølging og legge til rette for dialog på arbeidsplassen. Jeg vet at i en del virksomheter blir dette tomme ord og gir liten mening, men jeg vet også at dette arbeidet gir resultater når begge parter – ledere og tillitsvalgte jobber helhjertet for det. Når fokuset flyttes fra legekontoret til arbeidsplassen, når lederne har kunnskap om og vilje til å finne løsninger i samarbeid med arbeidstaker og tillitsvalgte, da er sjansen betydelig større for å hindre utstøting. Det er ikke alltid problemet ligger hos lederne, de tillitsvalgte er ofte rollemodeller i arbeidsmiljøet, er de negativ til IA-arbeidet og fokuserer på retten til sykmelding, kan det være vanskelig å finne løsninger.
Jeg mener vi må erkjenne at sykefraværet er et problem i vårt samfunn. Det skyver en rekke mennesker ut i en passiv trygdetilværelse, gir dårligere helse og det representerer en betydelig sløsing av ressurser. Vi må løfte fram de gode eksemplene, de som kan vise til gode resultater for et mer inkluderende arbeidsliv. Mandal kommune har gode erfaringer med sitt tillitsprosjekt, der de ansatte har rett til 365 egenmeldingsdager ved sykdom. Bak ordningen ligger tillit og tro på at kommunen har oppegående ansatte som sjøl kan vurdere om de er i stand til å gå på jobb. Samtidig må vi få større fokus på å forebygge fravær, og virkemidler som støtter opp om det. Etter mitt skjønn, en betydelig bedre medisin enn sykmelding"