| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Hadelending, Mjøsby, Lesernes ringblad og gdpuls.no (mandag 9. november 2009). Les mer om roperten… Tør vi mer overvåkning, opplandspolitikere?EUs datalagringsdirektiv angår oss alle, og det åpner for en utstrakt overvåking av folks privatliv. Det innebærer at hvem du sender e-post til, sms til og hvem du prater med i telefon blir lagret i opp til to år. En slik masseovervåking av innbyggerne gir store potensielle muligheter for misbruk. I tillegg vet vi at en eventuell bruk av dine data vil foregå i skjul for den enkelte. Alle betraktes med andre ord som potensielle forbrytere. SV vil ikke gå på akkord med personvernet og sier derfor nei til direktivet. Alle partier har mer eller mindre tatt standpunkt i saken bortsett fra Høyre. Begrunnelsen for å innføre datalagringsdirektivet er bekjempelse av terror og organisert kriminalitet. Det er ikke på noen måte dokumentert at direktivet vil ha betydning i kampen mot kriminalitet. I en pressemelding fra juni 2005 sa presidenten for European Confederation of Police at kriminelle enkelt kan omgå den sporing som foretas gjennom teletrafikkdata, og at direktivet vil ha liten effekt for kriminelle bortsett fra å være et lite irritasjonsmoment. Både Datatilsynet og den offentlig oppnevnte personvernkommisjonen er mot å innføre direktivet i Norge. Datatilsynene i Europa er også svært kritiske. Ingenting tyder på at EØS-avtalen vil bli truet av et nei til direktivet. Det er i hvert fall konklusjonen til to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett som på oppdrag fra IKT-Norge har sett på konsekvensene av å si nei til direktivet. EØS-avtalen gir Norge en reservasjonsrett mot EU-direktiver. Det er på tide at vi benytter oss av denne retten! SV og Senterpartiet er i mot direktivet, mens Arbeiderpartiet vil innføre direktivet «forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet». Ingen ting tyder derfor på at Arbeiderpartiet vil snu. Siden det allerede er kommet tunge innvendinger, blant annet fra Datatilsynet, er det liten grunn til å tro at Ap vil snu etter utredningen. Dette betyr at direktivets skjebne avgjøres i Stortinget. Frp støtter nå vår motstand mot direktivet. Flere Høyre-politikere er åpenbart kritiske, men partiet har ikke tatt ordentlig standpunkt. Det er ikke så ofte SV ber Høyre om å støtte våre krav i politikken. Stort sett er de politiske forskjellene mellom oss for store til det. Men når det gjelder personvern og ytringsfrihet bør SV og liberale høyrefolk snakke samme språk. Nå må vi stå sammen for å hindre beslutninger som kan føre Norge mot et overvåkingssamfunn. | ||
Kommentarer
I dag i avisa OA, torsdag 12. november, skriver Bjørn Haugen Morstad,
leder Lunner Høyre, et innlegg med overskrifta “Si nei til
datalagringsdirektivet”. Han tar utganspunkt i at han har de siste åtte-ni årene
arbeiet mye i Polen, og får dermed en egen personlig tilnærming til denne viktige debatten. Les inlegget, som avsluttes på dette viset:
“Høyre må si nei til Datalagringsdirektivet. Dersom reservasjonsretten
skal ha mening må vi bruke den i spørsmål hvor innbyggernes frihet står på spill. Hensikten helliger ikke middelet!”
Og nå har KrF bestemt seg for også å si nei:
http://www.nationen.no/eu_wto/article4701450.ece