Norske elever har gode kunnskaper og holdninger til demokrati sammenlignet med elever i andre land. Dette kommer fram i den internasjonale demokratistudien ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) , hvor 38 land deltar.
For alle oss som mener at skole ikke bare dreier seg om “regning og skriving”, men om å utdanne “gangs mennesker”, er dette en god og viktig nyhet. Den nordiske samfunnsmodellen er beundret og etterspurt faglig som politisk som aldri før. Ett av flere kjenntegn med denne er nettopp demokrati, både i arbeidslivet, i kommunestyrer/fylkesting/storting og i samfunnet forøvrig . Ikke det at demokratiet vårt er perfekt, men at vi er opptatt av å lære om hva det er og hvor viktig det er i moderne samfunn.
Studien viser at de norske elevene er klar over hva demokrati og medborgerskap krever av dem. Fire av ti norske elever på 9. trinn har kunnskaper og ferdigheter som plasserer dem på testens høgeste nivå. På 8. trinn er tre av ti på høgeste nivå. Bare én av ti ligger på laveste nivå.
Studien viser videre at elevenes vilje til engasjement og familiens samfunnsengasjement virker positivt på elevenes kunnskap om demokrati. Elever som ofte har samtaler med foreldre om politikk og samfunnsspørsmål, gjør det godt på kunnskapstesten. Elever som har gode karakterer i samfunnsfag og matematikk, viser gode kunnskaper og ferdigheter i demokratistudien.
Og kanskje enda viktigere, resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere. Skolen og undervisninga har betydning for utviklinga av demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Det er en klar sammenheng mellom åpent klasseromsklima, hvor elevene kan ytre seg fritt og være uenig med læreren, og demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Nordiske elever opplever klasseromsklimaet som mer åpent enn gjennomsnittet i ICCS.
Disse kvalitetene ved norsk skole skal vi ta vare på framover!