For å ta det siste først: Den 1. oktober åpner Stortinget.

Fram til da har avtaleboka/Outlokken følgende å by på, se lista nedenunder. I tillegg kommer
- et møte i den SV-initierte New Public Managementgruppa, der nå om lag 10 ulike fagforeningsrepresentanter og andre ressurspersoner er med på arbeidet med å foredle kritikken og komme opp med alternativer
- mange samtaler/møter med enkeltpersoner

AUGUST
- 24: Fylkesting + styre-/rådsmøte Kvinneuniversitetet + fylkkestyremøte Oppland SV om kvelden

- 25 – 27: Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim

- 31: Møte med Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning + styremøte i Gjøvik og Toten NTEU om kvelden

SEPTEMBER
- 1: Årsmøte i Norsk forening for kirkegårdskultur + rødgrønt debattforum om kvelden

- 2 – 4: Universitetet i Bergen + “Prosjektet: Kunnskapsløftet i oppvekstsenter”, eigd av Vik og Balestrand kommune med Høgskulen i Sogn og Fjordane som kompetansemiljø, har den gleda å invitere deg til
til konferanse i Fresvik + nteu arrangement den 3 og 4, Lisboatraktaten

- 6: Undervisning Saksbehandlerkurs “Etikk og Søvis”, Elverum + fylkesstyremøte Oppland nteu

- 7: KUF-komitemøte

- 8: Besøk Utdanningsdirektoratet

- 9: Seminar Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn + Forskerforbundmiddag

- 10 – 11: Landsstyre i SV

- 12 – 22: KUF-komitereise Canada og USA

- 29: UMB

Høgskolen i Lillehammer er i mål med første doktorgradsprogram

Kunnskapsdepartementet har fastsatt opprettelse av doktorgrads-programmet “Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” ved Høgskolen i Lillehammer.

Dette er viktig for alle oss som mener det er viktig med høgere utdanning og forskning også i distriktene, også utenfor de store byregionene. Ikke alle i det nasjonale politiske miljøet mener det!

Mer kan du lese her

Kom på Folkefest mot oljeboring 7. august! Sammen med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja inviterer Naturvernforbundet til ei stormarkering på torget i Kabelvåg.

Denne saken er den store syretesten for de politiske partiene mht miljøtroverdighet.

Program time for time:
14.00: Leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Gaute Wahl og leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, åpner miljøfestivalen på torget før Lars Bremnes spiller dagens første konsert.

14.45: Miljøagentene inviterer til barnekonsert med Lofottrubadurene på torget.

14.45: Den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action forteller om sin kamp mot oljeindustrien i Galleri lille Kabelvåg.

15.30: Ivan Kristoffersen leder en debatt om oljeboring på torget med Liv Signe Navarsete (Sp), Kristin Halvorsen (SV), Turid Thomassen (Rødt), Trine Skei Grande (V), Inger Lise Hansen (KrF), Eirin Sund (Ap), Torgeir Trældal (FrP) og Ivar Kristiansen (H) i panelet.

15.30: “Vi lager eventyr” – en liten time for barna med eventyrfortelling og tegning med Kine Hellebust på Galleri lille Kabelvåg.

16.30: Leif Karlsen, formann i Vågan fiskarlag, holder appell på torget før det blir en trivelig halvtime med Kine Hellebust samme sted.

16.40: Rekefisker og representant for World Forum of Fish Harvesters and Fish Workers, Margaret Curole, forteller om sine opplevelser etter oljeulykken i Mexicogulfen i Galleri lille Kabelvåg

Og deretter musikk og annen kultur

Dette og mye mer kan du lese her

Noen ganger er jeg særlig fornøyd med den rødgrønne regjeringa (kilde www.sv.no):

Kunnskapsdepartementet strammer nå inn på adgangen til å ta ut verdier i barnehagesektoren. De offentlige bevilgningene til barnehagene skal komme barna og de ansatte i barnehagene til gode, ikke gjøre eierne rike, sier Lisbet Rugtvedt, statssekretær for SV i Kunnskapsdepartementet
Regjeringen vil at verdiene skal overføres til staten eller kommunen dersom den private barnehagen avvikles, for eksempel selges.

- Det viktigste med denne endringen er å sørge for at de offentlige midlene til barnehager kommer til barnehagene, barna og de ansatte i barnehagene til gode. Vi synes det er riktig at de 27 milliardene vi i dag bruker på barnehager skal gå til å drive barnehagene og ikke ende opp andre steder, sier SVs statssekretær Lisbet Rugtvedt.

- Man kan gjerne tjene seg rik på det om man skyter inn private midler, eller på et eller annet vis klarer å lage butikk av det. Men de pengene som de folkevalgte har bevilget til å drive barnehager, skal komme barna til gode, og ikke komme i lommen på eiere, sier hun.

Jeg er vel ikke overrasket over at høgreopposisjonen og enkelte av de private barnehageeierne protesterer. Men bør vi ikke alle være opptatt av at offentlige midler i størst mulig grad kommer brukerne til gode? Eller mener høgrepartiene at dette bare skal være et prinsipp som skal følges av og innenfor det offentlige, men ikke når private kommer inn i bildet?

Nrk-opslaget om saken finner du her

Dato: 8. juli 2010
Tid: 18:00 – 22:30
Sted: Eidsvolls plass, foran Stortinget

Invitasjonen lyder som følger:

"Torsdag 8. juli klokken 18.00 samles vi foran Stortinget for å vise vår støtte til asylsøkerne på Lier og Fagerli ventemottak etter de dramatiske hendelsene de siste to dagene.

Hensikten er ikke å unnskylde hendelsene, men å bidra til å synliggjøre asylsøkernes perspektiv og å protestere mot de elendige livsforholdene de lenge har vært henvist til. Asylsøkerne ved ventemottakene har avslag på asylsøknaden, men likevel et krav på verdighet.

Appeller:
- Kari Helene Partapuoli, leder, Antirasistisk Senter
- Soran Sami Omran, beboer, Fagerli ventemottak
- Turid Thomassen, leder, Rødt
- Ingvar Kolbjørnsen, Sosialistisk Ungdom (SU)
- Zahir Athari, leder, Afghan Refugee Committee
- Kamil Ahmed Faraj, leder, Den irakisk-kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge

Arrangører: Antirasistisk Senter, Nettverk mot statlig rasisme, Sosialistisk Ungdom (SU), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

B A K G R U N N
Beboerne på ventemottakene forteller om psykiske problemer og søvnproblemer. De sier at den største utfordringen er å få tiden til å gå. “Vi er de menneskene samfunnet vil glemme”, har flere beboere uttalt. Det er på høy tid at det gjøres noe med ventemottakene. Leveforholdene må bedres og beboerne må få tilbud om meningsfulle aktiviteter.

For de som følger mottakene har det lenge vært tydelig at urolighetene vi så i natt kunne komme. De ansatte klager over utrygge og dårlige arbeidsforhold og beboerne klager over kummerlige forhold. Helsetjenesten er dårlig og består, ifølge beboerne, stort sett av å tilby en paracet. Psykisk helsevern finnes praktisk talt ikke.

På mottakene bor det mennesker med endelig avslag på asylsøknaden. Mange av disse kommer fra krigsområder som Somalia, Irak, Afghanistan og Sudan. Her finner man også mennesker som ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skulle ha krav på internasjonal beskyttelse. For mange er ikke retur et alternativ selv om norske myndigheter ikke vil gi opphold. Det er lagt opp til returprogram på Lier ventemottak, men beboere vi har snakket med sier at programmet ikke fungerer.

Menn, og noen kvinner, i en ekstremt vanskelig livssituasjon bor tett sammen uten annen hjelp enn den de kan gi hverandre. De opplever press fra personalet og forteller at de ansatte stadig ber dem om å dra hjem. De er fratatt alle rettigheter og for mange er det ingen fremtid hverken i Norge eller i hjemlandet.

Norske politkere kjører en hard retorikk overfor disse menneskene og ønsker å løse situasjonen ved økt retur. Men alle mennesker kan ikke returneres og alle internasjonale konvensjoner kan ikke brytes. Derfor må politikere snart ta et ansvar og gi beboerne på Lier og Fagerli statlige ventemottak et verdig liv med meningsfull aktivitet og verdige leveforhold."

Norske elever har gode kunnskaper og holdninger til demokrati sammenlignet med elever i andre land. Dette kommer fram i den internasjonale demokratistudien ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) , hvor 38 land deltar.

For alle oss som mener at skole ikke bare dreier seg om “regning og skriving”, men om å utdanne “gangs mennesker”, er dette en god og viktig nyhet. Den nordiske samfunnsmodellen er beundret og etterspurt faglig som politisk som aldri før. Ett av flere kjenntegn med denne er nettopp demokrati, både i arbeidslivet, i kommunestyrer/fylkesting/storting og i samfunnet forøvrig . Ikke det at demokratiet vårt er perfekt, men at vi er opptatt av å lære om hva det er og hvor viktig det er i moderne samfunn.

Studien viser at de norske elevene er klar over hva demokrati og medborgerskap krever av dem. Fire av ti norske elever på 9. trinn har kunnskaper og ferdigheter som plasserer dem på testens høgeste nivå. På 8. trinn er tre av ti på høgeste nivå. Bare én av ti ligger på laveste nivå.
Studien viser videre at elevenes vilje til engasjement og familiens samfunnsengasjement virker positivt på elevenes kunnskap om demokrati. Elever som ofte har samtaler med foreldre om politikk og samfunnsspørsmål, gjør det godt på kunnskapstesten. Elever som har gode karakterer i samfunnsfag og matematikk, viser gode kunnskaper og ferdigheter i demokratistudien.

Og kanskje enda viktigere, resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere. Skolen og undervisninga har betydning for utviklinga av demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Det er en klar sammenheng mellom åpent klasseromsklima, hvor elevene kan ytre seg fritt og være uenig med læreren, og demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Nordiske elever opplever klasseromsklimaet som mer åpent enn gjennomsnittet i ICCS.

Disse kvalitetene ved norsk skole skal vi ta vare på framover!

Heftet fra Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og småbrukarlag kan nå fås både i trykt utgave og lastes ned fra www.smabrukarlaget.no.

Innhold:

- Tolv grunnar til at svolten vil auke, bonde og forlegger Olav Randen

- Retten til mat for et fullgodt kosthold som menneskerettighet – globalt og i Norge, Wenche Barth Eide, avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

- Klimakrise og landbrukskrise, bonde Ole-Jacob Christensen

- Bruk og vern – i samspill eller motsetning, Ilona Drivdal

- Norsk landbruk i et internasjonalt perspektiv, bonde Ole-Jacob Christensen

- Norsk og europeisk landbruk: Er vi et annerledesland, journalist Espen Løkeland

- Hovedtrekk i de siste tiårenes landbrukspolitikk, forsker Svenn Arne Lie

- Lille bonde – hva nå, bonde Vegard Vigdenes

- Kan Norge øke selvforsyningsgraden? Anne Kristin Løes og Lena Line Nymoen, Bioforsk økologisk Tingvold

La oss klikke oss inn, – å lese!

Alle som har lest ei årsmelding av den offisielle sorten, vil finne et punkt som heter “Likestilling, sykefravær og arbeidsmiljø”, eller kanskje bare “Arbeidsmiljø”, eller “Miljø”. Uansett, der vil vi alltid finne følgende setning: “Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø”.

Sjøl om den alltid, alltid gjør det! F. eks når de ansatte kjører bil, eller bruker kontorer som nødvendigvis må varmes opp.

Kunne dere ikke prøve, som jeg gjør av og til, å si på årsmøtet: “Hæ? Åffer skriv vi dætta? Dætte er da itte riktig?”.

Da blir sikkert også dere ledd av eller smilt til. Og det er jo koselig.

Mens virksomheten fortsetter å forurense det ytre miljø.OG helt alvorlig – det kan være fornuftig å sette bl.a. bilbruk og oppvarming m.m. på dagsorden i et årsmøte. En kan jo foreslå at virksomheten burde miljøsertifiseres?!

Det blir litt som å bli fratatt neglfila i sikkerhetskontrollen på flyplassen, og så får du en god kniv og gaffel til rekesmørbrødet du kjøper noen minutter senere inne på flyplassen.